Styret – EHS sin største ressurs
En skulle tro at en nyetablert organisasjon uten økonomiske midler og med et sviktende marked, ville gi opp ganske snart. Men dette var en organisasjon med et entusiastisk og kvalifisert styre uten tanke på å gi seg.
Leder Knut Aalberg hadde, både som leder i Eldrerådet og i Interimutvalget, vist en glødende interesse for eldresaken. Han satt inne med mye verdifull kunnskap, og så hele tiden framover mot nye oppgaver. Han var styreleder t.o.m. år 2004. Denne funksjonen hadde han da hatt sammenhengende i 10 år.
Hans Fredrik Donjem hadde ikke representert denne organisasjonen tidligere, men hadde deltatt som kommunens representant i planutvalget, som drøftet og tegnet avtaler med Eldrehøgskolen.
Han hadde god kunnskap om Eldrehøgskolen, og hans bakgrunn som rådmann i Levanger tilførte styret mye kompetanse. Donjem fikk senere oppgaven med å etablere og lede Innherred Seniorbedrift BA.
Asgjerd Valstad kom til å bidra med svært mye i startfasen. Kursene «Forberedelse til pensjonsalderen», som ble arrangert for bedrifter, kastet godt av seg. Det gjorde Eldrehøgskolen i stand til å bygge opp den egenkapitalen de måtte ha for fortsatt drift. Med sin bakgrunn som rektor på Sykepleiehøgskolen, satte hun styret i stand til å legge planer for flere forskningsprosjekt og å søke om ekstern finansiering. Prosjektene skapte aktivitet i organisasjonen og bidrog til å løfte dens status.
Åshild Wesche Selmer er den personen som har lengst «fartstid» i organisasjonen. Hun satt i styret fra år 2000 til 2007. I tillegg hadde hun ansvaret for seniortreffene i fire år, og var dessuten medlem i flere komiteer og utvalg.
De øvrige styremedlemmene satt inne med verdifull kunnskap innen sine fagområder.
Annar Johansen med pedagogikk og høgre utdanning, dessuten meget aktiv lokalhistoriker. Lajla Eidsvik, i egenskap av å være bestyrer på en eldreinstitusjon, hadde tanker om hvordan EHS kunne utvikle tilbud til de eldste og deres pårørende. Håkon Hals, som var overlege på psykiatrisk avdeling, hadde stor kunnskap om helsefagene.
Det er de første driftsårene som er organisasjonens kriseår, men i år 2004 aner en at utviklingen framover skal bli positiv. Dette er Knut Aalberg sitt siste driftsår. Når han reiser seg fra lederstolen for siste gang, kan han se tilbake på en prosess som består av utredninger/planarbeid/ forhandlinger – etablering – virksomhet – suksess.